Arter (fugl):Svarthalset trane (Grus nigricollis)
Tidsskrift:Økologi og bevaring
Abstrakt:
For å vite detaljene om habitatutvalget og hjemmeområdet til svarthalset traner (Grus nigricollis) og hvordan beite påvirker dem, observerte vi unge medlemmer av befolkningen med satellittsporing i Danghe-våtmarken i Yanchiwan National Nature Reserve i Gansu fra 2018 til 2020 i månedene juli–august. Befolkningsovervåking ble også gjennomført i samme periode. Hjemmeområdet ble kvantifisert med metoder for estimering av kjernetetthet. Deretter brukte vi fjernmålingsbildetolkning med maskinlæring for å identifisere forskjellige habitattyper i Danghe-våtmarken. Manlys seleksjonsforhold og tilfeldig skogmodell ble brukt for å vurdere habitatvalg i hjemmeområdeskala og habitatskala. I studieområdet ble det iverksatt en beiterestriksjonspolitikk i 2019, og responsen fra svarthalset traner tyder på følgende: a) antall unge traner økte fra 23 til 50, noe som indikerer at et beiteregime påvirker tranes kondisjon; b) dagens beiteregime påvirker ikke hjemmeområdet og utvalget av naturtyper, men det påvirker tranens plassbruk da gjennomsnittlig overlappingsindeks for hjemmeområdet var 1,39 % ± 3,47 % og 0,98 % ± 4,15 % i henholdsvis 2018 og 2020 år; c) det var en generell økende trend i gjennomsnittlig daglig bevegelsesavstand og øyeblikkelig hastighet indikerer at bevegelsesevnen øker hos unge traner, og forholdet mellom forstyrrede traner blir større; d) Menneskelige forstyrrelsesfaktorer har liten effekt på habitatvalg, og traner påvirkes nesten ikke av hus og veier i dag. Tranene valgte innsjøer, men å sammenligne hjemmeområde og habitatskalavalg, myr, elv og fjellkjede kan ikke ignoreres. Derfor tror vi at en videreføring av beiterestriksjonspolitikken vil bidra til å redusere overlappingen av hjemmerekker og deretter redusere intraspesifikk konkurranse, og da øker det sikkerheten ved bevegelser av unge traner, og til slutt øker bestandskondisjonen. Videre er det viktig å forvalte vannressursene og opprettholde eksisterende fordeling av veier og bygninger i våtmarkene.
PUBLIKASJON TILGJENGELIG PÅ:
https://doi.org/10.1016/j.gecco.2022.e02011